Råd om varmepumper i fredete og verneverdige bygninger

2021 lanserte Riksantikvaren en klimastrategi frem mot 2030 for hele kulturmiljøfeltet. For å møte klimautfordringene vi står overfor, trenger vi både tiltak for klimatilpasning og for reduksjon av klimagassutslipp. For å redusere klimagassutslipp, er det viktig å bevare, bruke og energieffektivisere eldre bygninger.

Å installere en luft-til-luft-varmepumpe er et lavterskeltiltak som kommer godt ut når vi vekter inngrep i kulturminnet mot effekt. En luft-til-luft-varmepumpe er det mest effektive enkelttiltaket i forhold til investeringskostnad, og effekten er umiddelbar.

Resultatene vil du se fra den ene strømregningen til den andre. I det vesentligste er en luft-til-luft-varmepumpe et reversibelt tiltak og det er mulig å være fleksibel og kreativ når det kommer til plassering. Med noen unntak, tåler de aller fleste bygg en luft-til-luft-varmepumpe.

Riksantikvaren vil anbefale huseiere å installere en varmepumpe før andre og mer omfattende, kostbare og irreversible tiltak blir gjennomført. Med denne veilederen får du gode råd om hvordan du går frem, og husk mulig søknadsplikt!

Å installere en varmepumpe er et klokt valg for å redusere energiforbruket og kutte strømregningen. En annen positiv effekt, er at det også kutter i klimagassutslippene fra bygningen. Det er slik at alle energikilder fører til klimagassutslipp. En energikilde er for eksempel elektrisitet, ved eller fjernvarme. Klimagassutslipp fra energibruk henger derfor sammen med hva slags type energikilde som brukes og hvor mye energi som brukes. For å redusere klimagassutslippet, kan man enten bytte energikilde, redusere forbruket, eller begge deler.

Eldre bygninger har som regel et større behov for oppvarming enn nybygg, og derfor bruker de ofte mer energi til oppvarming enn nye bygninger. Hvis man får ned energibruken i eldre hus, får man    også ned klimagassutslippet. En panelovn omdanner elektrisitet til varme på en lite effektiv måte. En luft-til-luft-varmepumpe er derimot mye mer effektiv. Det betyr at selv om begge to bruker elektrisitet, trenger varmepumpen mindre for å gi den samme varmen. Når forbruket av elektrisitet går ned, går også klimagassutslippene ned. Derfor er det et klimatiltak å installere mer effektive oppvarmingsanlegg i eldre bygninger. I tillegg til å skifte til en mer effektiv oppvarmingskilde, er det lurt å gjennomføre skånsomme energieffektiviseringstiltak på bygningen, som tetting og å sette inn varevinduer.[1]

[1] «Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg. 24 case-studier fra Innlandet».

Småbruk: God løsning

Småbruk: Dårlig løsning

Å installere en varmepumpe i et fredet bygg vil kreve søknad om dispensasjon. For bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven eller er listeført, er det viktig å ta kontakt med kommunen for å avklare om tiltaket må godkjennes.

I eldre bygninger er det ekstra viktig å planlegge og gjennomføre tiltak på bygningens premisser, og å unngå tiltak som kan føre til bygningsfysiske problemer og skader. Gammel og ny bygningsteknologi er ulik, og det må det tas hensyn til. Derfor er det viktig å hente inn fagpersoner med kompetanse på eldre bygningsfysikk og tradisjonshåndverk, særlig hvis det er tvil om tiltaket kan få uønskede konsekvenser for bygningen. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at det kan oppstå problemer ved plutselig oppvarming av bygninger som ikke tidligere har vært oppvarmet, eller som sjeldent er i bruk.

Reversibilitet er viktig når myndighetene skal vurdere om et tiltak kan tillates eller ikke. Reversibilitet betyr at tiltaket, i dette tilfellet en luft-til-luft-varmepumpe, kan fjernes uten at den har ført til skader eller varige endringer på bygningen. Varmepumpen vil etterlate et mindre hull i fasaden, men i det aller vesentligste vurderes en luft-til-luft-varmepumpe som et reversibelt tiltak.

Riksantikvaren anbefaler at det gis tillatelse til å installere varmepumpe når tiltaket følger opp lov og bestemmelser, og er i tråd med denne veilederen.

Sveitservilla: Gode løsninger

Sveitservilla: Dårlig løsning

Særlig om fredete bygninger

I fredningsvedtaket er formålet med og omfanget av fredningen beskrevet. Dette skal forklare verdiene i kulturminnet.

For fredete bygg i privat eie er fylkeskommunen kulturminnemyndighet. Tidlig dialog hvor både fylkeskommunen, varmepumpeinstallatør og eier er involvert, er viktig. Det beste er å dra på en felles befaring og vurdere muligheter, begrensninger og behov sammen. De gode løsningene dukker ofte opp når ulike innfallsvinkler møtes.

Hvis det skal installeres varmepumpe i et fredet bygg, er det to ting som er viktig tidlig i prosessen:

• Sjekk fredningens formål og omfang. Ta tidlig kontakt med fylkeskommunen og finn ut hvilke muligheter som finnes.
• Ta kontakt med en erfaren, f-gass-sertifisert varmepumpeinstallatør. Prøv å finne en installatør som har jobbet med fredete eller verneverdige bygninger før, og be om referanseprosjekter.

I bygninger som har fredete interiører, er det best å unngå å installere innedelen til varmepumpen i disse rommene. Hvis det er størst behov for oppvarming i rom med fredet interiør, bør det velges en innedel som finnes i ulike farger eller som kan lakkeres i samme farge som interiøret.  For å ivareta begge hensyn, både best oppvarmingsløsning og det fredete interiøret, er det viktig å diskutere løsninger sammen med fylkeskommunen og installatør.

Det er tre typer varmepumper som er de mest vanlige i Norge: luft-til-luft-varmepumpe, væske-til-vann-varmepumpe og luft-til-vann-varmepumpe. De tre typene fungerer på ulik måte og gir ulik effekt. I en fredet eller verneverdig bygning er det mange hensyn å ta, og det kan være mange faktorer som spiller inn når du skal velge type varmepumpe. I tillegg til bygningsfysiske spørsmål, er det viktig å avklare hva som er dine behov for oppvarming og hva som er en akseptabel investeringskostnad. Det er viktig å ta kontakt med kvalifiserte fagpersoner og diskutere valg av løsning. Kanskje finnes det et eksisterende anlegg som kan utnyttes på en bedre måte, eller det er andre forutsetninger i bygningen som peker mot én løsning fremfor en annen.

Hva er en luft-til-luft-varmepumpe?

En luft-til-luft-varmepumpe bruker luften ute som energikilde og bruker den til å varme opp luften inne. Varmepumpemodeller som er tilpasset et kaldt, nordisk klima kan hente ut energi fra uteluft med temperatur helt ned til minus 25 grader. Det er likevel viktig å huske at ytelsen til en luft-til-luft-varmepumpe gradvis blir dårligere når temperaturen ute synker, og at den derfor er mindre effektiv ved veldig lave utetemperaturer.

Luft-til-luft-varmepumper utnytter elektrisitet til varme på en mer effektiv måte enn en panelovn gjør. Det betyr at for hver kWh elektrisitet som tilføres varmepumpen, får du mer varme tilbake enn du gjør med en panelovn. I snitt gjennom et år får du normalt to til tre ganger så mye varme tilbake som den strømmen varmepumpen bruker.  En luft-til-luft-varmepumpe er en såkalt punktoppvarmingskilde. Det betyr at den forsyner varme fra ett punkt i bygningen. Varmen spres i boligen ved hjelp av en vifte i varmepumpen.

Varmepumpen består av en utedel og en innedel. De to delene er koblet sammen med kobberrør og en elektrisk kabel. I tillegg går det en kondensvannslange fra innedelen. Alle rør og ledninger samles i en kanal som festes på kledningen.

Når er luft-til-luft-varmepumpe det beste alternativet?

Fordi en luft-til-luft-varmepumpe er en punktoppvarmingskilde er den mest effektiv i hus med åpen planløsning. Størrelsen på huset, antall etasjer og hvor godt isolert huset er, er andre faktorer som påvirker hvor stor effekt du får av en varmepumpe. Det kan ofte være behov for en tilleggsvarmekilde, som panelovner eller vedfyring. Det gjelder særlig i de rommene som ikke blir varmet opp av varmepumpen, og på dager hvor det er veldig lave temperaturer og varmepumpen er mindre effektiv.

I bygårder og leilighetsbygg som varmes opp av elektriske panelovner i hver enhet, kan det å erstatte disse med luft-til-luft-varmepumper være en utfordring. Flere luft-til-luft-varmepumper på en fasade kan gi et rotete preg. En løsning kan være å plassere varmepumpen på en balkong. I bygårder og leilighetsbygg er også støy fra varmepumpene et viktig moment fordi flere varmepumper på ett sted kan virke forstyrrende for beboerne.

I mindre flermannsboliger, som firemannsboliger, rekkehus og liknende kan det være enklere å finne gode løsninger for luft-til-luft-varmepumper. I sameier og borettslag må luft-til-luft varmepumper godkjennes av styret, og det anbefales å utarbeide gode felles retningslinjer med krav til kvalitet, leverandør, plassering, montering og lydnivå. I tillegg bør det bestilles like varmepumpehus for alle varmepumper. På verneverdige bygninger med flere boenheter, bør det utarbeides felles retningslinjer og jobbes frem helhetlige og gode løsninger for hele bygget, og ikke enkeltleiligheter.

Helhetlig boligfelt: God løsning

Helhetlig boligfelt: Dårlig løsning

Plassering

Plassering av utedelen:

Plasseringen av utedelen til en varmepumpe har betydning for hvordan en bygning fremstår. Heldigvis er det stor fleksibilitet for plassering og det er absolutt mulig å finne gode løsninger.

• Som hovedregel bør ikke utedelen av varmepumpen vende ut mot gater, offentlig rom eller åpen gårdsplass.
• Unngå å plassere utedelen til varmepumpen slik at den konkurrerer med viktige elementer i fasaden, som trapper, veranda, karnapp, balkong eller liknende.
• Det anbefales å montere et varmepumpehus rundt varmepumpen. Et varmepumpehus er en kasse som monteres rundt utedelen på en varmepumpe. Varmepumpehuset beskytter varmepumpen mot snø og regn og bidrar til at utedelen ikke stikker seg ut som et fremmedelement. De fleste forhandlere av varmepumper selger varmepumpehus. Det er også mulig å bygge et selv, da er det større fleksibilitet for å tilpasse varmepumpehuset etter bygningen. Det er viktig at varmepumpehuset er riktig utformet sånn at det ikke påvirker effekten av varmepumpen.
• Hvis det er mulig, kan utedelen plasseres under en høy trapp eller på veranda/balkong.
• Varmepumpehuset bør males i samme farge som veggen det er montert på. Lakker også kanalen for rør og kabler i samme farge som veggen, eller kjøp en farget kanal.

• Maksimal avstand mellom utedelen og innedelen vil variere fra produkt til produkt, men som regel er det ikke noe problem med 15 meter avstand mellom de to delene. Det betyr at du kan finne en skjermet plassering til utedelen, og legge kablene i kanaler bort til innedelen. Kanalene kan for eksempel legges langs underkanten av panel i fasaden på et trehus. Hvis bygningen tillater det, og det er i tråd med vernebestemmelser, kan rør og kabler legges bak panelkledning. Ofte er dette enklere på bygninger med stående enn med liggende kledning. Ett eller to bord tas av og monteres tilbake etter at varmepumpen er installert. Det kan være lurt å legge rørene i et trekkrør for ekstra sikkerhet mot eventuelle lekkasjer av kondensvann hvis varmepumpen skal brukes til kjøling på sommeren. Ved gitte forutsetninger kan skjulte installasjoner kreve at forbindelsen mellom inne- og utedel blir loddet for å sikre en permanent forbindelse, men dette er kompetanse som installatørene har.
• Utedelen lager vibrasjonsstøy. Derfor er det viktig at den ikke plasseres på kledningen på trebygninger, fordi vibrasjonsstøyen kan overføres til trekonstruksjonen. I stedet bør den plasseres på et bakkestativ eller festes med en brakett til grunnmuren. Det er også lurt å montere vibrasjonsdempere. I tillegg lager selve varmepumpen noe lyd. Det er lurt å undersøke lydnivået før du velger varmepumpe. Det er ikke mye som skal til, en endring på 5-6 dB vil være tydelig. Varmepumpen lager mer bråk desto mer den jobber, derfor vil lydnivået være høyest på vinteren når det er kaldt. I tettbebygde strøk er det viktig å tenke på om varmepumpen kan forstyrre naboer.
• Det er viktig at utedelen plasseres godt over bakken, minst en halv meter, for å unngå problemer med is fra avriming og at den dekkes til med snø om vinteren. Et annet viktig punkt er at utedelen produserer mye vann når den avrimer, og derfor må det være god drenering bort fra stedet der utedelen er plassert.

Plassering av innedelen:

Plassering av innedelen er viktig, både med tanke på estetikk, varmefordeling og støy. Innedelen bør plasseres i nærheten av de rommene hvor du oppholder deg mest. Hvis boligen går over to eller flere plan, kan det være en god løsning å plassere innedelen i nærheten av en åpen trapp.

Det finnes mange varianter av varmepumper, og innedeler kan tilpasses farger i interiørene. Dette er noe leverandøren kan gi deg gode tips om.

Hva er en væske-til-vann-varmepumpe?

En væske-til-vann-varmepumpe bruker energi fra fjell, jord, grunnvann eller sjøvann som varmekilde. Varmen transporteres via en frostsikker væske gjennom en energibrønn til varmepumpen. Fra varmepumpen overføres varmen til et vannbårent system i bygningen. Bergvarmepumper henter energi fra fast fjell, og er den mest vanlige typen væske-til-vann-varmepumpe i Norge.

Temperaturen i bakken er stabil og holder seg på et jevnt nivå gjennom hele året. Det betyr at bergvarmepumpen har mer stabile arbeidsforhold enn en luft-til-luft-varmepumpe, og derfor er også en bergvarmepumpe det mest effektive alternativet. Den kan dekke hele behovet for energi til både oppvarming og varmtvann gjennom hele året. I snitt får du tre til fire ganger så mye varme tilbake som den strømmen varmepumpen bruker.

Når er den mest effektiv:

En væske-til-vann-varmepumpe er godt egnet for bygninger med stort behov for oppvarming og høyt forbruk av varmtvann. I eldre hus med høyt energiforbruk til oppvarming, eller mange små rom, kan en bergvarmepumpe være en veldig god løsning. Hvis det allerede finnes et vannbårent system i huset, som radiatorer, er bergvarme lett å koble på det eksisterende systemet. Da er det mulig å gjenbruke radiatorene hvis de er egnet for bruk med det nye anlegget. Det er også mulig å etablere et nytt vannbårent system, enten med radiatorer, rør i gulv eller en viftekonvektor, men det krever større inngrep i bygningen.

Hva består den av og hvordan fungerer den?

For å installere en bergvarmepumpe må det bores en eller flere energibrønner. En energibrønn til et bolighus har vanligvis en diameter på 11-14 cm og er alt fra 100 til 350 meter dyp. For at varmen fra fjellet skal kunne overføres via den frostsikre væsken, må det være vann i energibrønnen. I tillegg påvirkes dybden på brønnen av hvor godt berggrunnen leder varme, og temperaturen i bakken.

I tillegg til energibrønnen, har en bergvarmepumpe en innedel som er tilknyttet en varmtvannsbereder. Fra varmtvannsberederen fordeles varmen til varmtvann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller en viftekonvektor. Innedelen er på størrelse med et høyt kjøleskap og kan gjerne plasseres på et bad eller teknisk rom.

Hva er en luft-til-vann-varmepumpe?

En luft-til-vann-varmepumpe bruker luften ute som energikilde og overfører varmen til vannbåren varme og varmt vann. Fordi vannbåren distribusjon av varmen gjør at du kan dekke hele boligen med varme, og i tillegg varme tappevann, er besparelsen større enn med en luft-til-luft-varmepumpe. Akkurat som en luft-til-luft-varmepumpe, blir denne typen varmepumpe mindre effektiv desto kaldere det er ute. Derfor er det behov for en tilleggsvarmekilde på de kaldeste dagene. Luft-til-vann-varmepumper har en innebygget el-kolbe i tanken som gjør at varmepumpa styrer tilleggsvarmen automatisk dersom det er behov for det.

Når er den mest effektiv:

Hvis du har et hus med oljefyr eller elektrokjel, kan det være en god løsning å bytte til en luft-til-vann-varmepumpe. Da er det mulig å utnytte det eksisterende vannbårne systemet i huset, som radiatorer, og i tillegg varmer den opp tappevann. Med en luft-til-vann-varmepumpe kan du spare mellom 60 og 70 % energi sammenliknet med å bruke strøm. Fordi du slipper å bore en energibrønn, er investeringskostnaden lavere enn for en væske-til-vann-varmepumpe.

Hva består den av og hvordan fungerer den?

En luft-til-vann-varmepumpe består av en utedel og en innedel. Utedelen er tilsvarende luft-til-luft-varmepumpen, men for luft-til-vann-varmepumpen er utedelen gjerne dobbelt så høy. Innedelen har en innebygget eller ekstern varmtvannstank. Varmepumpen fordeler varmen til varmtvann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Innedelen er på størrelse med et høyt kjøleskap og kan gjerne plasseres på et bad eller teknisk rom. Hvis innedelen ikke har innebygget tank, er den mye mindre, men er da avhengig av en ekstern tank. Det er de samme rådene som gjelder for plassering av utedelen som for en luft-til-luft-varmepumpe, men det er viktig å huske at utedelen gjerne er dobbelt så stor. Varmepumpehus for luft-til-vann-varmepumper er mindre vanlig og må i så fall tilpasses for hvert enkelt prosjekt.

Bygård: God løsning

Bygård: Dårlig løsning

Aktive og passive tiltak

For å gjøre et eldre hus mer energieffektivt, er det flere tiltak som kan gjennomføres. Som eier er det viktig å få oversikt over energiforbruket ditt og hvilke muligheter som finnes for energisparing i bygningen. Her vil det være veldig nyttig å involvere en energirådgiver.

I eldre bygninger er det ekstra viktig å planlegge og gjennomføre tiltak på bygningens premisser, derfor er det også viktig å hente inn fagpersoner med kompetanse på eldre bygningsfysikk og tradisjonshåndverk.

Det er nyttig å skille mellom passive og aktive tiltak. Passive tiltak er oppgradering av selve bygningskroppen, som etterisolering, tetting av luftlekkasjer eller å installere varevinduer. Etter at tiltakene er gjennomført, er det mindre behov for oppvarming av bygningen.

Les mer om passive tiltak i Riksantikvarens veileder «Råd om energisparing i gamle hus»

Aktive tiltak er knyttet til valg av energikilde til oppvarming og andre energisparingstiltak. For eksempel er det et aktivt tiltak å senke temperaturen i huset om natten og å bytte fra oppvarming med panelovner til varmepumpe.

Eksempelhus for å illustrere effekten

For å illustrere effekten av passive og aktive tiltak har Riksantikvaren gjennomført flere ulike beregninger for et tenkt eksempelhus.

Alle hus er forskjellige, og har ulike forutsetninger som påvirker både energiforbruk og hvilke tiltak som gir størst effekt.

Eksempelhuset er et typisk 1920-tallshus med flere, små rom. I slike hus er ikke alltid en luft-til-luft-varmepumpe det mest effektive alternativet. Det er fordi den er en punktoppvarmingskilde som sprer varmen best i åpne lokaler. Vi har likevel valgt å bruke dette eksempelhuset fordi det viser den «minst optimale» løsningen – med andre ord: hvis bygningen din har en mer åpen planløsning, vil resultatene bli enda bedre enn de vi viser her. Likevel er det viktig å understreke at det å installere en varmepumpe, både luft-til-luft og væske-til-vann, er det mest effektive enkelttiltaket i forhold til investeringskostnad for å gjøre boligen din mer energieffektiv.

Ulike scenarioer viser effekten av energieffektiviseringstiltak

Det er gjennomført beregninger for seks ulike scenarier som alle har ulik investeringskostnad, effekt og konsekvenser for bygningen. Hvert scenario er illustrert med hvilke passive og aktive tiltak som er gjennomført. Resultatene er fremstilt i et diagram som illustrerer hvilken effekt som er oppnådd og beregnet investeringskostnad for hvert enkelt scenario.

Beregnet investeringskostnad er fra oktober 2022 og er basert på Norsk Prisbok og ecosol.no for beregning av kostnad og effekt av solceller. Bygningen ligger plassert på sørøst-landet og beregnet effekt av solcelleanlegget tar utgangspunkt i solforholdene der. Beregningene er gjort for å illustrere effekten av varmepumpe i forhold til investeringskostnad og andre energieffektiviseringstiltak. Priser vil variere fra hus til hus, og endres stadig. Det er viktig å hente inn priser og tilbud for ditt konkrete prosjekt.

Scenario 1: Kun luft-til-luft-varmepumpe

Her er eksempelhuset illustrert med en luft-til-luft-varmepumpe.

Fordi eksempelhuset går over tre etasjer og har flere små rom, er det beregnet to varmepumper, en i nærheten av trappen i kjelleren og en mellom stue/kjøkken i første etasje.

Scenario 2: Kun væske-til-vann-varmepumpe

Her er eksempelhuset illustrert med en væske-til-vann-varmepumpe.

Fordi eksempelhuset ikke hadde etablert vannbårent anlegg fra før, er det beregnet å bore energibrønn, etablere varmepumpe og legge vannbåren varme i gulv i kjeller og første etasje, pluss radiatorer i andre etasje

Scenario 3: Skånsom energioppgradering med luft-til-luft-varmepumpe

Her er eksempelhuset illustrert med en luft-til-luft-varmepumpe, innblåsing av trefiberisolasjon i randsone i etasjeskille mot kjeller, innblåsing av trefiberisolasjon på loft og varevinduer med isolerglass som gir en U-verdi på 1,4.

Fordi eksempelhuset går over tre etasjer og har flere små rom, er det beregnet to varmepumper, en i nærheten av trappen i kjelleren og en mellom stue/kjøkken i første etasje.

Denne formen for energioppgradering kan gjennomføres på en skånsom måte som ivaretar verneverdier, og er i tråd med Riksantikvarens anbefalinger.

Scenario 4: Skånsom energioppgradering med væske-til-vann-varmepumpe

Her er eksempelhuset illustrert med en væske-til-vann-varmepumpe, innblåsing av 10 cm trefiberisolasjon i randsone i etasjeskille mot kjeller, innblåsing av 10 cm trefiberisolasjon på loft og varevinduer med isolerglass som gir en U-verdi på 1,4.

Fordi eksempelhuset ikke hadde etablert vannbårent anlegg fra før, er det beregnet å bore energibrønn, etablere varmepumpe og legge vannbåren varme i gulv i kjeller og første etasje, pluss radiatorer i andre etasje.

Denne formen for energioppgradering kan gjennomføres på en  skånsom måte som ivaretar verneverdier, og er i tråd med Riksantikvarens anbefalinger.

Scenario 5: Omfattende energioppgradering med luft-til-luft-varmepumpe

Her er eksempelhuset illustrert med en luft-til-luft-varmepumpe og 35 m2 solcelleanlegg på taket som aktive tiltak. I tillegg er følgende tiltak gjennomført:

• 10 cm etterisolering på ytterveggen i kjelleren
• Innblåsing av trefiberisolasjon i randsone i etasjeskille mot kjeller
• Ytterveggene i første- og andreetasje er etterisolert med 10 cm trefiberisolasjon i eksisterende vegg, pluss 5 cm utvendig isolering.
• Innblåsing av 10 cm trefiberisolasjon på loft
• Alle vinduer er skiftet ut, nye vinduer med U-verdi 0,8

Fordi eksempelhuset går over tre etasjer og har flere små rom, er det beregnet to varmepumper, en i nærheten av trappen i kjelleren og en mellom stue/kjøkken i første etasje.

Dette er en svært omfattende form for energioppgradering som gir store konsekvenser på bygningen og som er svært vanskelig å kombinere med å ivareta verneverdier.

Scenario 6: Omfattende energioppgradering med væske-til-vann-varmepumpe

Her er eksempelhuset illustrert med en væske-til-vann-varmepumpe, og 35 m2 solcelleanlegg på taket som aktive tiltak. I tillegg er følgende tiltak gjennomført:

• 10 cm etterisolering på ytterveggen i kjelleren
• Innblåsing av trefiberisolasjon i randsone i etasjeskille mot kjeller
• Ytterveggene i første- og andreetasje er etterisolert med 10 cm trefiberisolasjon i eksisterende vegg, pluss 5 cm utvendig isolering.
• Innblåsing av 10 cm trefiberisolasjon på loft
• Alle vinduer er skiftet ut, nye vinduer med U-verdi 0,8

Fordi eksempelhuset ikke hadde etablert vannbårent anlegg fra før, er det beregnet å bore energibrønn, etablere varmepumpe og legge vannbåren varme i gulv i kjeller og første etasje, pluss radiatorer i andre etasje.

Dette er en svært omfattende form for energioppgradering som gir store konsekvenser på bygningen og som er svært vanskelig å kombinere med å ivareta verneverdier.

Effekt og investeringskostnad for ulike scenarier

Grafen illustrerer sammenhengen mellom besparelse og beregnet investeringskostnad (oktober 2022) for de seks scenariene beskrevet ovenfor.

Scenario 1 gir en besparelse på nesten 10 000 kWh i året og har en svært lav investeringskostnad. Med dagens energipriser vil det ta relativt kort tid å nedbetale investeringskostnaden. I tillegg er det å installere en luft-til-luft-varmepumpe et svært skånsomt tiltak som også er reversibelt.

Scenario 2 gir en langt større besparelse enn scenario 1, men besparelsen gjenspeiles også i investeringskostnaden. I et hus som ikke har vannbårent anlegg fra før, medfører scenario 2 også større inngrep på bygningen. Det kan likevel være mulig å løse dette på en god måte som fortsatt ivaretar kulturminnehensyn. Fordelene med et vannbårent system er at det fordeler varmen jevnt i hele boligen.

Scenario 3 gir litt over dobbelt så stor besparelse som scenario 1, men har også fire ganger så høy investeringskostnad. Det kan likevel være fornuftig å gjennomføre de skånsomme tiltakene, men det anbefales å installere en luft-til-luft-varmepumpe først, og så vurdere hvilke andre tiltak som er nødvendige etter hvert.

Scenario 4 gir nest høyest besparelse av alle scenarioene, og likevel er investeringskostnaden under halvparten av scenario 5 og en tredjedel av scenario 6. Det er med andre ord fullt mulig å få et svært energieffektivt hus uten å gå på bekostning av verneverdiene i bygningen. Økonomisk er det fortsatt en stor investering, men sammenliknet med scenario 5 og 6 er dette et svært rimelig alternativ.

Scenario 5 gir lavere besparelse enn scenario 4, og har en dobbelt så høy investeringskostnad. De passive tiltakene og solcelleanlegget fører til store utgifter som, sammenliknet med scenario 4, gir liten uttelling. I tillegg forutsetter dette scenariet blant annet at opprinnelige vinduer og kledning skiftes ut, og det er svært vanskelig å forene alle disse tiltakene med å ivareta verneverdier.

Scenario 6 gir høyest besparelse, men har også høyest investeringskostnad. Selv om besparelsen er på over 50 000 kWh i året, er også investeringskostnad langt større enn mange har mulighet til. Avhengig av geografisk plassering vil både boligpriser og strømutgifter variere, men nedbetalingstiden til scenario 6 vil være svært lang. I tillegg forutsetter dette scenariet blant annet at opprinnelige vinduer og kledning skiftes ut, og det er svært vanskelig å forene alle disse tiltakene med å ivareta verneverdier.

Energiberegninger er gjennomført av Eeffy AS

Les mer om varmepumper og få flere råd på varmepumpeinfo.no