Bevaringsprogramma
Samiske kulturminner
Målet for bevaringsprogrammet for samiske kulturminner er at automatisk fredete samiske bygninger skal være kartlagt innen 2017, og at prioriterte bygninger skal sikres og settes i stand.
Hva slags type samiske bygninger inngår i programmet?
I utgangspunktet inngår alle automatisk fredete samiske bygninger i bevaringsprogrammet. Alle samiske bygninger fra år 1917 eller eldre, er automatisk fredet etter kulturminneloven. Dette omfatter et stort mangfold av samiske bygninger, men de fleste bygningene hører hjemme innenfor landbruk og bosetning (både i innlandet og langs kysten). I tillegg til bolighus vil mange av de automatisk fredete bygningene være uthus, høyløer, gammer, stabbur og andre typer sekundærbygninger.
Store deler av bygningsmassen i de samiske kjerneområdene i Finnmark og Nord-Troms brant imidlertid ned i sluttfasen av andre verdenskrig. Ofte var det bare kirka som stod igjen. Sammensetningen av den fredete samiske bygningsmassen vil derfor variere i takt med historie og geografi.
Kartlegging av samiske bygninger
For å få oversikt over de samiske bygningene blir det gjennomført systematiske registreringer og tilstandsvurderinger. Arbeidet ble avsluttet i 2017. Da hadde det blitt registrert ca. 800-900 bygninger, fra Røros i sør til Tana i nord.
Arbeidet i bevaringsprogrammet
Et viktig spørsmål bevaringsprogrammet må ta stilling til, er om alle de automatisk fredete samiske bygningene skal bevares og settes i stand. For at et representativt utvalg blir tatt vare på for framtida, vil det være nødvendig å foreta prioriteringer. Hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene, utvikles i nært samarbeid med Sametinget. Når kriteriene er fastsatt, vil prioriterte bygninger bli sikret og istandsatt.
Relevante lenker
Lenke til Sametinget sine nettsider
Lov om endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner).
Spørsmålet om fredningsgrensen for automatisk fredning
Samiske kulturminner har inntil juni 2018 hatt en flytende fredningsgrense på 100 år for automatisk fredning. I forbindelse med prosjektet «Registrering av automatisk fredete samiske bygninger» er ca. 1000 bygninger blitt vurdert, og det er blitt klart at det er lite praktisk å fortsette med en flytende fredningsgrense.
Allerede før registreringsprosjektet kom i gang, publiserte Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) tre rapporter, finansiert av Riksantikvaren, der man så nærmere på problemstillinger knyttet til 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner.
Den første rapporten, «100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Status og scenarioer beskrev status og scenarier», og foreslo 1951 som en fast fredningsgrense for samiske kulturminner. I den neste rapporten, «100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller», ble forslaget drøftet med politisk og administrativt nivå i flere kommuner, og det viste seg at det heller var ønskelig med en tidligere fast grense, for eksempel 1920. Den tredje rapporten «Samiske kulturminner 1920-1951. Forslag til differensiert verdisetting» så deretter nærmere på forvaltningsmessige utfordringer knyttet til dette.
Fast fredningsgrense
I 2017 startet Klima- og miljødepartementet i samråd med Sametinget og Riksantikvaren arbeidet med å innføre en fast fredningsgrense for samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre. Årstallet 1917 er valgt fordi det representerer et politisk vendepunkt i samisk historie, med det første landsmøtet i Trondheim. Lov om endringer i kulturminneloven med fast fredningsgrense for samiske kulturminner trådte i kraft 22. juni 2018. Samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre er automatisk fredet.
En endring fra flytende til fast fredningsgrense for automatisk fredete samiske kulturminner og muligheten for å vedtaksfrede utvalgte kulturminner fra perioden etter 1917, er i samsvar med Sametingets øvrige retningslinjer for forvaltning av samiske bosettingsområder. Den gjenspeiler også i større grad internasjonale konvensjoner og deklarasjoner om urfolks rettigheter som Norge har sluttet seg til.
