Sektorvise landsverneplaner og fredningsvedtak

Kunnskaps­departementet

Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er en av de mest omfattende. Eiendommene som er fredet er alt fra helhetlig anlagte universitetsområder, forskningsbygninger og monumentale skolebygninger til tradisjonelle enkle skolebygninger, gamle gårdsbruk og villaer.

Harriet Holters hus
Harriet Holters Hus på Blindern, Universitetet i Oslo (1965). Blindern er i norsk sammenheng helt unik som formålsbygd universitetsanlegg hovedsakelig oppført i tre perioder: 1930- 1960- og 1990-årene. Det overordnete plangrepet med bygninger gruppert på begge sider av en gjennomgående akse helt nede fra «Chateau Neuf» er fulgt helt fra starten på 1920-tallet. Foto: Statsbygg

De fredete objektene dekker historisk «det nye Norge» fra 1814 og framover. Størsteparten av bygningene er fra 1900-tallet, men det er også mange eldre, med tyngdepunkt i siste del av 1800-tallet.

Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet omfatter 65 eiendommer. 40 av disse ble fredet i 2014. Noen av bygningene har vært administrativt fredet siden 1930-tallet. I tillegg er 39 av departementets eiendommer vernet i verneklasse 2.

Fredningsvedtak av 18.06.2014

I oversikten under finner du vedlegg for hver enkelt fredet eiendom i kapittel 9, landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet:

Landsverneplanen av 21.06.2011

Landsverneplanen er det omforente utvalget av kulturminner i sektoren. Dette har dannet grunnlaget for utvalget av eiendommer som er fredet.

Statsbygg har utført arbeidet med landsverneplanen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Riksantikvaren. 1127 enkeltminner fordelt på 153 anlegg er blitt vurdert.

På departementet sine hjemmesider finner du en oversikt over sektorens landsverneplan.

Publisert: 13. desember 2019 | Endret: 22. juni 2024