Kulturdepartementet

Eiendommene i landsverneplanen ligger spredt over landet, men med hovedvekt på Østlandet. Bygningene og anleggene spenner i alder over en lang periode. Erkebispegården og Austråttborgen er begge fra middelalderen, mens de yngste bygningene som er valgt ut for vern, ble oppført på 2000-tallet.

Landsverneplanen omfatter i hovedsak bygninger i statens eie som er tilknyttet den tradisjonelle kjernevirksomheten innenfor kultursektoren; teatrene, museene, arkivverket og bibliotekene. Man finner også en liten gruppe kulturhistoriske anlegg med betydelig personalhistorisk bakgrunn. Eksempler på bygninger er dikterhjemmet Aulestad, Grotten – statens æresbolig for kunstnere, NRK Marienlyst og Statsarkivet i Bergen.

I oversikten under finner du fredningsvedtakene for hver enkelt eiendom.

Om landsverneplanen

Landsverneplanen viser de viktigste kulturminnene innen kultursektoren. Disse kulturminnene har sektoren selv, sammen med blant andre Riksantikvaren, vært med på å velge ut. Formålet er at de utvalgte kulturhistoriske eiendommene skal bevares som viktige kulturminner som forteller om sektorens utvikling og historie.

Landsverneplanen omfatter 21 eiendommer. Til sammen er det 73 enkeltminner. 28 av disse bygningene er allerede fredet etter kulturminneloven. Flere av bygningene har også vært administrativt fredet siden 1930-tallet. I tillegg er 6 av enkeltminnene vernet i verneklasse 2 (enkelte eiendommer omfattes av både fredning og vern).

Kulturdepartementet har utført arbeidet med landsverneplanen, i samråd med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Riksantikvaren.