Sektorvise landsverneplaner og fredningsvedtak

Landsverneplanen for Entra Eiendom AS består i hovedsak av kontorbygg, men den omfatter også en rekke andre monumentale bygninger i byer og tettsteder. De forteller om hvordan den norske statsforvaltningen har endret seg gjennom tidene.

Nasjonalbibioteket i Oslo — **Nasjonalbiblioteket i Oslo** ble opprinnelig oppført som universitetsbibliotek i 1914. Det hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Foto: Lene Buskoven Riksantikvaren

I tillegg til kontorbygg i de største byene, inneholder landsverneplanen blant annet tollboder, skolebygninger, trygdegårder, skrivergårder og tinghus i mindre byer og tettsteder. De utvalgte kulturminnene er i hovedsak fra 1800- og 1900-tallet.

Entra ble etablert 1. juli 2000 gjennom Stortingets vedtak om utskillelse av kontorbyggvirksomheten i Statsbygg. De har en eiendomsportefølje som de forvalter, utvikler og leier ut, hovedsakelig i de store byene.

Landsverneplanen

Landsverneplanen viser de viktigste kulturminnene i Entra eiendoms eie. Formålet er at de utvalgte kulturhistoriske eiendommene skal bevares som viktige kulturminner som forteller om statsforvaltningens utvikling og historie. Landsverneplanen har deretter dannet grunnlaget for utvalget av eiendommer som er fredet.

Landsverneplanen for Entra eiendom A/S omfatter 22 eiendommer. Nedenfor finner du en oversikt over disse.

Entra eiendom AS har utført arbeidet med landsverneplanen, i samarbeid med NIKU og Riksantikvaren.

Fredningsvedtak

Riksantikvaren vedtok SKE-forskriften kapittel 6, fredete eiendommer i landsverneplanen for Entra Eiendom AS den 25. juni 2013. 21 eiendommer ble fredet i SKE-forskriften kapittel 6. Middelthuns gate 29 var fredet ved forskrift allerede i 2011.

I oversikten finner du fredningsvedtakene for hver enkelt eiendom.